Titusener filmer jobb for AI – kan utløse robotboom eller datakrakk

AI-selskaper betaler titusenvis av mennesker for å filme seg selv utføre vanlige arbeidsoppgaver – fra matlaging til motorreparasjon. Målet er å skaffe treningsdata for å lære opp roboter til å utføre den samme jobben, og dermed løse problemet med mangel på data som hittil har bremset robotutviklingen. Behovet for denne typen data er nå rundt ti ganger høyere enn for ett år siden, ifølge Vineeth Velmurugan ved AI-dataselskapet Encord. Mens kunder tidligere ba om 1000 timer annotert data, ønsker de nå 10 000 eller til og med 100 000 timer. Selskaper som Microagi betaler deltakere opptil 30 dollar i timen for å filme seg i ulike situasjoner. Noen selskaper går langt for å hente inn riktig informasjon: Mecka AI har utviklet spesialutstyr som hodekamera og sensorhansker, som «sensoriserer mennesker» for å fange opp presise bevegelser og kraft, som for eksempel trykket som kreves for å gripe et glass. Dette gjør at robotene ikke bare ser hva som skjer, men også hvordan det føles å utføre oppgaven. Denne praksisen er blitt en global industri, der roboter fjernstyres av operatører i land som Mexico og Filippinene for å pakke varer, eller der arbeidere filmer seg selv mens de bretter tøy og reder senger. Markedet for AI-treningsdatasett er forventet å vokse fra 11,9 milliarder dollar i år til nesten 49,8 milliarder dollar innen 2031, ifølge Mordor Intelligence. Men selv om robotikken har tiltrukket seg store investeringer, med 33,4 milliarder dollar globalt i første halvdel av dette året, er det usikkerhet knyttet til hvor mye data roboter faktisk trenger. Noen eksperter advarer om at datamarkedet kan «krasje» hvis robotene viser seg å trenge mindre data enn antatt, eller hvis investorer mister tålmodigheten før robotene blir kommersielt levedyktige. Samtidig gir det arbeid i dag, selv om det hjelper med å bygge systemer som potensielt kan automatisere bort fremtidige jobber.