Norske helseledere bør merke seg: AI sparer leger 132 timer i året

Nesten halvparten av helsepersonellet som bruker kunstig intelligens (AI) sparer i gjennomsnitt minst 132 timer i året, altså mer enn tre fulle arbeidsuker. Disse tallene kommer fra Philips' globale rapport «Future Health Index 2026», basert på en undersøkelse blant over 2 000 helsearbeidere og 20 000 pasienter i ti land. Tidsbesparelsen skyldes at AI-verktøy effektiviserer arbeidsprosesser, med 71 prosent som rapporterer forbedret arbeidsflyt. Dette omfatter alt fra diagnostisering og bildeprosessering, hvor 67 prosent opplever raskere beslutninger, til administrative oppgaver som notatskriving. Økt kapasitet er en direkte konsekvens, der halvparten av helsepersonellet oppgir å kunne behandle flere pasienter – medianen er åtte ekstra pasienter per uke. For norske helseforetak betyr dette at AI kan frigjøre verdifull tid som kan brukes direkte på pasientbehandling eller annen spesialisert ekspertise. Samtidig peker rapporten på alvorlige utfordringer: 64 prosent av helsepersonellet tyr til personlige AI-verktøy når arbeidsplassens tilbud ikke strekker til. Videre sier 70 prosent at opplæring i AI er utilgjengelig, begrenset eller inkonsekvent der de jobber. Dette skaper et kompetansegap og en risiko for ukoordinert bruk av AI, noe som understreker behovet for strukturert opplæring. AI kan også føre til «hallusinasjoner», altså at systemet genererer feilinformasjon. Hele 69 prosent av helsepersonellet har måttet korrigere AI-generert feilinformasjon pasienter har kommet med. Dette viser at det er avgjørende å «holde mennesket i loopen», ettersom 90 prosent av helsepersonellet mener det er essensielt at en fagperson alltid tar den endelige beslutningen. Pasientene ønsker for øvrig transparens; 89 prosent mener de bør informeres når AI brukes i behandlingen deres.