OpenAI løser 90 år gammelt matteproblem – skaper akademisk splid

OpenAI har nylig hevdet å ha løst Navier-Stokes-problemet, et av matematikkens sju Millennium Prize-problemer som har stått uløst i rundt 90 år og som utløser en million dollar i premie. Løsningen ble funnet ved hjelp av en intern AI-modell, kraftigere enn GPT-6 Astra, som trente med 10 000 samtidige «agenter» – altså uavhengige programinstanser som jobber parallelt. Dette viser en markant fremgang i bruk av AI for komplekse matematiske utfordringer, men metoden skaper også debatt. Fremgangsmåten har skapt stor uro i det akademiske miljøet. Forskere kritiserer OpenAI for å jage resultater uten å respektere etablerte normer for åpenhet og publisering. Blant annet beskyldes selskapet for å ha hastet frem en løsning, og for manglende transparens rundt treningsdata og hvordan den bygger på upublisert arbeid. Dette har fått matematikere, inkludert én som har bidratt til et av problemene OpenAI hevder å ha løst, til å uttrykke bekymring over selskapets «dishonest» oppførsel og manglende respekt for akademisk etikk. Den nyopprettede rådgivningsgruppen av matematikere, ment å bygge bro, mottas også med skepsis rundt reell innflytelse og representativitet. Konsekvensen for norske arbeidsplasser er at de må veie fordelene av lynraske AI-fremskritt mot risikoen for et svekket tillitsforhold mellom akademia og kommersielle AI-aktører. Denne dynamikken kan påvirke tilgangen til forskning og etisk bruk av AI i fremtiden, spesielt innen fagområder der innovasjon er tett knyttet til publisert arbeid. Uenigheten reflekterer en bredere diskusjon om hvem som setter standarden for hvordan AI-fremskritt skal presenteres og deles, og hva som skjer når AI «buldozerer» seg inn i tradisjonelt langsomme fagfelt.