Norske virksomheter møter «lappeteppe» av AI-regler

Norske virksomheter som bruker eller utvikler kunstig intelligens må forberede seg på et «lappeteppe» av internasjonale regler. Uten en felles definisjon av AI globalt og med ulike reguleringer som den risikobaserte AI-loven i EU og Storbritannias prinsippbaserte tilnærming, blir det krevende å drive internasjonalt. Dette tvinger bedrifter som opererer på tvers av landegrenser til å sjonglere ulike regelverk, en utfordring LexisNexis Regulatory Compliance belyser i en fersk rapport. Forskjellen er stor: EU forbyr systemer med uakseptabel risiko, mens Storbritannia lar eksisterende regulatorer anvende fem overordnede prinsipper, som sikkerhet og åpenhet, uten en egen AI-lov før tidligst 2026. Samtidig fokuserer USA på global dominans, og Kina innfører innholdsmerking med referanser til «sosialistiske verdier». For en norsk arbeidsplass betyr dette økt kompleksitet. Hvis en bedrift utvikler en AI-løsning som skal brukes både i EU og Storbritannia, må den sannsynligvis tilfredsstille både de strenge krav til åpenhet og risikovurdering i EU, og samtidig demonstrere overholdelse av prinsippene om for eksempel rettferdighet og forklarbarhet i Storbritannia. Dette krever mer enn bare teknisk innsikt, men også juridisk og etterlevelseskompetanse for å unngå bøter eller tap av tillit. Mange AI-systemer fungerer som «svarte bokser», hvor det er vanskelig å ettergå beslutningene deres, noe som gjør revisjon og etterlevelse vanskelig for bedrifter som må overholde ulike reguleringer.