EU-lov for AI mangler «ansvarlighets-brikker», advarer eksperter

EUs banebrytende AI-lov, AI Act, har vært fullt håndhevbar siden august, og EU-kommisjonen hevder den gir tilstrekkelig beskyttelse. Kommisjonen har allerede sendt over 30 informasjonsforespørsler til selskaper om alt fra opphavsrett til cybersikkerhet, noe de ser som bevis på lovens effekt. Dette betyr at norske virksomheter som bruker eller utvikler AI må forholde seg til en aktiv reguleringsmyndighet. Flere EU-parlamentarikere og forskere peker likevel på «lovgivningshull», blant annet at loven ikke dekker AI-ansvar for skader og heller ikke gjelder for forsknings-, test- eller utviklingsfasen. Kritikere mener dette etterlater brukere ubeskyttet dersom feil oppstår før et system lanseres på markedet, selv om Kommisjonen bestrider dette og sier loven kan håndheves fra testfasen ved tap av kontroll. En annen utfordring er begrensede ressurser; EUs eget AI-kontor har kun rundt 125 ansatte, noe som kritiseres for å være langt fra nok til å matche risikoen. Det reises også spørsmål om EUs vilje til å konfrontere store, amerikanskbaserte AI-leverandører, gitt Europas teknologiske avhengighet. Dette kan påvirke hvor trygge norske bedrifter kan føle seg ved bruk av internasjonale AI-løsninger.