Regulering8. august 2026
EU-loven for AI: Transparens innføres, «høyrisiko» utsatt til 2027
Av redaksjonen
Delvise krav om åpenhet for AI trer i kraft i EU, mens de mest omfattende «høyrisiko»-forpliktelsene utsettes med over to år. Dette skaper bekymring for beskyttelsen av sårbare grupper.
EUs AI Act, den første omfattende AI-loven i verden, har innført de første krav til åpenhet for kunstig intelligens. Fra nå må AI-systemer som samhandler med mennesker tydelig informere om dette, med mindre konteksten gjør det åpenbart. Dette gjelder også systemer som genererer eller manipulerer innhold, hvor maskinlesbar merking kan bli påbudt.
Reglene krever at tilbydere av AI-systemer informerer når de bruker AI til å gjenkjenne følelser eller kategorisere personer med . Brudd på disse nye transparensforpliktelsene kan føre til bøter på opptil 15 millioner euro eller tre prosent av global årlig omsetning, avhengig av hva som er høyest. Dette betyr for selskaper at de må identifisere hvor AI er integrert i produkter og prosesser, og sikre at disse systemene oppfyller de nye åpenhetskravene.
De mest omfattende forpliktelsene knyttet til «høyrisiko»-AI-systemer, som dem som brukes innen biometri, sysselsetting, utdanning, essensielle tjenester og migrasjonshåndtering, er imidlertid utsatt til desember 2027. Opprinnelig skulle disse trådt i kraft samtidig. Kommisjonen begrunner utsettelsen med behov for tydeligere veiledning og tekniske standarder, og hevder det vil «gjøre det enklere å innovere uten å senke listen for sikkerhet».
Kritikere mener utsettelsen av de strenge kravene til høyrisiko-AI er et resultat av industriens lobbyvirksomhet, og svekker beskyttelsen av sårbare grupper. Dette gjelder spesielt AI-systemer brukt i migrasjons-, asyl- og grensekontroll, hvor avgjørelser kan påvirke mennesker i vanskelige situasjoner. Digitalrettighetsgrupper advarer om at dette forlenger perioden der slike systemer opererer uten de strengeste vernetiltakene.