Verden har fått et lappeteppe av AI-lover, EU er mest omfattende

Nye lover for kunstig intelligens innføres nå over hele verden, men uten en felles standard. Dette skaper et komplekst «lappeteppe» av regler, som gjør det krevende for selskaper å overholde regelverket globalt. Mens EU har innført den mest omfattende forordningen, velger andre land svært ulike tilnærminger. EUs AI Act er det mest omfattende rammeverket hittil, og regulerer AI-systemer basert på risikokategori – altså hvor stor skade de potensielt kan gjøre. Dette skiller seg fra for eksempel USA, hvor delstater som California og New York fokuserer på beregningskraft («compute threshold») for utvikling av AI-modeller. For norske selskaper som opererer internasjonalt, betyr dette at et produkt kan være lovlig i ett land, men kreve store endringer i et annet. Flere stater i USA, som Colorado og Texas, regulerer AI basert på bruksområder eller intensjon, snarere enn modellens skala. Kina har på sin side innført regler for generative AI-tjenester rettet mot offentligheten. Samtidig eksisterer det en rekke frivillige retningslinjer og internasjonale erklæringer, som de nye Seoul Commitments fra Bletchley Park-toppmøtet, som ikke er juridisk bindende, men som danner en uoffisiell standard. Denne fragmenteringen krever en presis strategi fra bedrifter for å unngå brudd på regelverk. Ledere må følge med på hvilke lover som faktisk trer i kraft og når, da mange rammeverk er i stadig endring. For eksempel er EU AI Acts frister for høyrisikosystemer allerede utsatt, og Colorados AI-lov ble omarbeidet før den trådte i kraft. En global aktør må derfor ikke bare kjenne til, men også aktivt tilpasse seg, de ulike kravene i hvert enkelt marked.