EU AI Act: Mange frister har allerede passert – forsinkelsen gjelder kun «høyrisiko»

Den europeiske AI-forordningen (AI Act) er ikke utsatt, selv om fristene for de mest omfattende kravene til såkalt «høyrisiko-AI» er forskjøvet. Dette skaper et feilaktig inntrykk av at bedrifter har mer tid før de må handle, noe eksperter advarer sterkt mot. Lovverket implementeres trinnvis, og flere viktige deler har allerede trådt i kraft. Siden februar 2025 har visse uakseptable AI-praksiser vært forbudt, blant annet manipulative AI-systemer og visse former for biometrisk kategorisering, som sosial skåring. I tillegg ble det innført et krav om AI-kompetanse for ansatte som bruker slike systemer, slik at organisasjoner må forstå hva deres folk bruker og hvordan. Fra august 2025 trådte også kravene for leverandører av allmenne AI-modeller (GPAI), som de store språkmodellene (LLM) bak ChatGPT, i kraft, med blant annet krav til teknisk dokumentasjon og publisering av sammendrag av treningsdata. Fra august 2026 gjelder også krav om åpenhet for visse AI-systemer. Dette betyr at dersom et AI-system interagerer direkte med mennesker, må det opplyses om at det er AI involvert, med mindre det er åpenbart. Dette omfatter også merking av AI-generert innhold, som dypfalsk, når det publiseres for å informere allmennheten. Brudd på forbudte AI-praksiser kan gi bøter på opptil 35 millioner euro, eller 7 prosent av global årsomsetning. Den faktiske forsinkelsen gjelder hovedsakelig AI-systemer med «høy risiko» innenfor områder som utdanning, sysselsetting og kritisk infrastruktur. For disse er fristen flyttet fra august 2026 til desember 2027 eller august 2028, avhengig av type system. Denne endringen kom fordi EU trengte mer tid til å etablere støttende infrastruktur som standarder og veiledning, og for å få på plass nasjonale tilsynsmyndigheter. Dette gir bedrifter 16 måneder ekstra til å forberede seg, ikke til å vente, spesielt siden arbeidet med å etablere enhetlige standarder er godt i gang.