Vil du la ChatGPT logge alt du gjør på Mac-en?

Tanken på programvare som registrerer hvert tastetrykk, museklikk og app-bytte vekker som regel assosiasjoner til hackere og skadevare. Men hva om hensikten er å automatisere de kjedelige delene av arbeidsdagen din? Det er nettopp dette OpenAI og Sam Altman nå utforsker med den nye funksjonen Computer History i ChatGPTs Mac-app. Ideen er egentlig ikke ny. Teknologiselskaper har i mange år forsøkt å lage digitale assistenter som husker hva brukeren har gjort på tvers av apper, dokumenter og nettsider. Det som har endret seg, er at dagens AI-modeller er langt bedre til å forstå kontekst og arbeidsprosesser. Dermed har ideen om et digitalt minne fått nytt liv. Samtidig er mange av de samme personvernspørsmålene fortsatt like aktuelle. Målet er ambisiøst. Ved å observere hvordan du faktisk jobber, skal AI-en lære arbeidsvanene dine og etter hvert kunne utføre oppgaver på dine vegne. OpenAI ser for seg at ChatGPT kan oppdage mønstre, foreslå automatiseringer og til og med lage daglige statusoppdateringer selv. Samtidig reiser funksjonen et velkjent spørsmål: Hvor mye innsikt i arbeidsdagen vår er vi villige til å gi fra oss? Navnet på funksjonen har fått enkelte til å trekke paralleller til en tradisjonell keylogger. Det er imidlertid en forenkling. En vanlig keylogger registrerer tastetrykk. Computer History samler inn langt mer informasjon, blant annet museklikk, applikasjonsbruk, arbeidsflyter og hvordan du beveger deg mellom ulike oppgaver. Målet er ikke bare å registrere hva du skriver, men å forstå hvordan du arbeider.

Hva er Computer History?

Computer History fungerer som et digitalt minne av arbeidsflyten din. Foreløpig er funksjonen bare tilgjengelig i ChatGPTs Mac-app og kun for betalende kunder på nivåene Pro, Business og Enterprise. For bedriftskontoer må administrator først gi tilgang. Gjennom macOS' tilgjengelighetsgrensesnitt (Accessibility API-er) kan ChatGPT registrere hvilke taster du trykker på og hvor du klikker, hvilke apper du åpner, bruker og bytter mellom, og gjentakende arbeidsoppgaver og rutiner. Funksjonen fungerer også som et søkbart minne over arbeidsdagen din. OpenAI ser for seg at brukere kan stille spørsmål som «Hva jobbet jeg med før den siste pausen?», «Hvor er dokumentet jeg så på tidligere i dag?», «Hva har jeg jobbet med i dag, og hva er status?» eller «Lag et sammendrag av det jeg gjorde i går.» Tanken er at du skal slippe å forklare ChatGPT hva du jobbet med tidligere. AI-en skal allerede kjenne konteksten. Et eksempel kan være at du jevnlig kopierer tall fra et regneark og limer dem inn i en e-post. Målet er at AI-en etter hvert skal forstå prosessen og kunne utføre deler av den for deg. Det er nettopp derfor OpenAI ønsker tilgang til langt mer enn tastetrykk. For å forstå hva du gjør, må systemet også vite hvilke apper du bruker, hvilke dokumenter du åpner og hvordan du beveger deg mellom oppgaver. Computer History erstatter OpenAIs tidligere eksperiment Chronicle. Forskjellen er at Chronicle baserte seg på skjermbilder, mens Computer History lagrer strukturerte hendelser fra operativsystemet. Dersom du spør om et dokument, en samtale eller en oppgave du nylig jobbet med, kan ChatGPT bruke aktivitetshistorikken til å identifisere hvilken kilde du sannsynligvis sikter til. Det kan for eksempel være et Google-dokument, en Slack-samtale eller en annen arbeidsflate du har brukt tidligere på dagen. OpenAI ser heller ikke bare på Computer History som et minne. Målet er at ChatGPT skal oppdage arbeidsmønstre og foreslå nye automatiseringer. Hvis du for eksempel lager den samme ukentlige statusrapporten hver fredag, kan AI-en foreslå å gjøre prosessen om til en gjenbrukbar arbeidsflyt. Det samme gjelder daglige oppsummeringer, faste rapporter eller andre oppgaver som gjentas.

Hvor havner dataene?

Dataene blir ikke værende utelukkende på Mac-en din. De innsamlede hendelsene lagres først lokalt i opptil 48 timer. Deretter sendes de til OpenAIs servere for behandling. Når informasjonen er analysert, lagres de ferdige «minnene» lokalt som tekstfiler i Markdown-format. OpenAI opplyser at rådataene slettes etter behandling og ikke brukes til modelltrening, med mindre lovpålagte krav tilsier noe annet. Selskapet peker samtidig på to kjente svakheter: minnefilene er ikke krypterte, og funksjonen kan øke risikoen for såkalt prompt injection, der skjulte instruksjoner forsøker å påvirke AI-ens handlinger.

Microsoft valgte en annen løsning

Det er naturlig å sammenligne Computer History med Microsoft Recall. Etter kraftig kritikk bygget Microsoft Recall på nytt med personvern som hovedprioritet. Der OpenAI sender data til egne servere for behandling, skjer all analyse i Recall lokalt på brukerens PC. Dataene lagres kryptert og beskyttes med Windows Hello. Recall lagrer og analyserer innhold lokalt på enheten og er designet slik at data ikke trenger å sendes til Microsoft for å fungere. Microsoft opplyser også at verken selskapet selv eller IT-administratorer har tilgang til innholdet. Debatten har i stor grad handlet om registrering av tastetrykk. Men Computer History handler om langt mer enn det. Ambisjonen er å bygge et detaljert bilde av hvordan du faktisk arbeider. Samtidig fremstår Microsofts Recall i dag som den mest personvernvennlige løsningen av de to.

Computer History vs. Recall

Både Computer History og Recall forsøker å gi AI et minne om hva du har jobbet med, men de gjør det på ulike måter. Computer History registrerer hendelser som tastetrykk, museklikk, app-bytte og arbeidsflyter. Rådata sendes til OpenAI for behandling før minnene lagres lokalt. Funksjonen tar ikke skjermbilder eller skjermopptak, og er foreløpig bare tilgjengelig på Mac. Recall tar periodiske skjermbilder av det som vises på skjermen. Data lagres og analyseres lokalt på PC-en, funksjonen krever Windows Hello og benytter kryptert lagring, og den trenger ikke å sende data til Microsoft for analyse. Den viktigste forskjellen er at Computer History forsøker å forstå arbeidet ditt gjennom registrerte hendelser, mens Recall bygger et søkbart minne basert på skjermbilder. Recall er samtidig utviklet slik at både lagring og AI-analyse skjer lokalt på enheten.

Overvåkning eller produktivitetsgevinst?

Reaksjonene på sosiale medier lot ikke vente på seg. Mange sammenligner funksjonen med episoder fra Black Mirror og uttrykker bekymring for hvor mye innsikt en AI-assistent bør få i arbeidsdagen deres. Likevel skiller Computer History seg på flere viktige punkter fra tradisjonell spionvare. Funksjonen er avslått som standard og må aktiveres frivillig. Den gjør ingen skjerm- eller lydopptak, altså verken video, mikrofon eller systemlyd. Og brukeren beholder kontrollen: du kan pause sporingen, ekskludere apper og nettsteder eller slette historikken når som helst.

Foreløpig ikke tilgjengelig i Europa

For brukere i Norge er funksjonen foreløpig utilgjengelig. På grunn av personvernregler i EU og EØS tilbys ikke Computer History ennå i EU, EØS, Storbritannia eller Sveits. OpenAI har imidlertid uttalt at støtte for disse regionene skal komme senere. Det større spørsmålet handler likevel ikke om når funksjonen blir tilgjengelig, men om hvor grensen går mellom produktivitet og personvern. Hvor mye innsikt i arbeidsdagen vår er vi villige til å gi bort dersom belønningen er en AI-assistent som faktisk kan gjøre jobben for oss? Om Computer History blir et produktivitetsgjennombrudd eller et personvernmessig feilspor, er for tidlig å si. Men én ting er sikkert: denne typen AI krever langt mer tillit enn en vanlig chatbot. Samtidig er det verdt å merke seg at Microsoft de siste årene har valgt en annen retning. Recall er bygget rundt lokal AI-behandling, lokal lagring, kryptering og sterk brukerautentisering. Microsoft beskriver Recall som en løsning der både lagring, indeksering og AI-analyse skjer på brukerens egen PC, uten behov for skybehandling. Mye tyder på at dette peker mot en bredere utvikling i bransjen: stadig kraftigere lokale AI-modeller som kan forstå og analysere brukerens aktivitet uten at dataene trenger å forlate enheten. Microsoft har allerede bygget Recall rundt denne modellen på Copilot+ PC-er. Dersom denne utviklingen fortsetter, kan fremtidige produkter tilby mange av de samme fordelene som Computer History, men med enda sterkere personvern- og sikkerhetsgarantier. Foreløpig er det likevel OpenAI som tar det neste steget. Spørsmålet er om brukerne er villige til å gi AI-en den innsikten den trenger for å bli den personlige assistenten selskapet ser for seg.