Storbritannia unngår én AI-lov, satser på sektorregulering

Storbritannia har valgt en fragmentert, men prinsippbasert tilnærming til regulering av kunstig intelligens, i stedet for én samlet, omfattende AI-lov slik EU har innført. Myndighetene sprer ansvaret for AI-tilsyn til eksisterende sektorregulatorer som ICO (personvern), Ofcom (nettsikkerhet) og CMA (konkurranse), som alle anvender overgripende prinsipper innenfor sine områder. Reguleringen hviler på fem tverrgående prinsipper: sikkerhet og robusthet; åpenhet og forklarbarhet; rettferdighet; ansvarlighet og styring; samt muligheten for innsigelse og klage. Disse veiledende, men ikke-lovfestede, prinsippene oversettes av sektormyndighetene til praktiske retningslinjer og håndhevingsstrategier. For eksempel kan Ofcom ilegge bøter på opptil 18 millioner pund eller 10 % av global omsetning for brudd på nettsikkerhetsloven relatert til generativ AI. I tillegg til denne desentraliserte strategien, har Storbritannia innført spesifikke lover for å håndtere høyrisikoområder. Dette inkluderer Online Safety Act 2023, som regulerer generativ AI og chatbots på digitale plattformer, og Data (Use and Access) Act 2025, som oppdaterer personvernregler. For en norsk virksomhet som opererer i Storbritannia betyr dette at man må navigere et landskap av ulike sektormyndigheter og lovverk, i stedet for å forholde seg til ett enkelt, overordnet AI-rammeverk. DSIT (Department for Science, Innovation and Technology) leder den sentrale politikken og koordineringen av risiko, blant annet gjennom Central AI Risk Function (CAIRF) og UK AI Security Institute (AISI). Sistnevnte utfører evalueringer og sikkerhetsforskning på avanserte frontiermodeller for å redusere trusler mot nasjonal sikkerhet og faren for kriminelt misbruk. Denne balansen mellom sektoransvar og sentral risikostyring skal fremme innovasjon, selv om det også kan skape kompleksitet for aktørene.