Stadig vanskeligere å navigere globalt AI-regelverk for bedrifter

Globalt spriker reguleringen av kunstig intelligens (AI) stadig mer, noe som gjør det krevende for selskaper å følge lovverket. En ny rapport fra LexisNexis Regulatory Compliance viser hvordan mangelen på felles definisjoner for AI, såkalte «svarte bokser» med uforståelig logikk, og AI-systemers grenseløse natur, hindrer regulatorer i å henge med. Resultatet er et lappeteppe av tilnærminger. EU har innført sin strenge AI Act med et risikobasert rammeverk som forbyr systemer med uakseptabel risiko, mens Storbritannia foretrekker prinsippbaserte retningslinjer som anvendes av eksisterende tilsynsmyndigheter, uten en egen AI-lov. USA har ingen føderal lov, men statene vedtar egne regler, noe som kan skape juridisk hodebry for bedrifter som ønsker å skalere løsningene sine. Dette betyr for norske virksomheter at AI-løsninger som fungerer fint i ett land, kan være ulovlige i et annet. For eksempel kan en AI-modell som brukes i en norsk bedrift for innholdsmoderering, risikere å bryte EUs regler om høyrisiko-AI eller Storbritannias regler om åpenhet, dersom den opererer på tvers av landegrensene. Å sikre at AI er robust og forklarbar, blir derfor kritisk for å unngå bøter og omdømmetap.