Skatter på AI kan finansiere velferden og dempe uroen i arbeidsmarkedet

En rekke politikere og økonomer undersøker muligheten for å beskatte kunstig intelligens (AI). Målet er å dempe ulikhet og usikkerhet i arbeidsmarkedet, samtidig som nye inntekter kan finansiere velferden når AI omformer samfunnet. Flere har foreslått direktekrav mot AI-selskaper, for eksempel ved å skattlegge omsetning eller overskudd. Senator Bernie Sanders har lansert et lovforslag om en engangsskatt på 50 prosent av egenkapitalen for store AI-firmaer, der aksjene går til et nytt statlig fond. Selv OpenAI har foreslått å dele fem prosent av egenkapitalen. Kritikerne frykter at dette vil kvele AI-innovasjon og sette amerikanske selskaper i en dårligere posisjon enn utenlandske konkurrenter. Andre forslag retter seg mot AI-bruk og -adopsjon. Dette kan være en avgift på bedrifters AI-utgifter eller en skatt på automatisering, som øker når AI erstatter menneskelig arbeidskraft. Hensikten er å internalisere kostnadene ved AI-drevet nedbemanning. Problemet er at dette kan dempe bedrifters innovasjon og gi mindre inntekter når teknologien blir billigere og mer utbredt. En tredje tilnærming er å skattlegge AI-infrastruktur, som datasentre eller strømforbruk. Flere delstater vurderer å forby nye datasentre, mens senator Ron Wyden ønsker å fjerne skattefordeler og innføre en føderal avgift. Valgene som tas nå, vil forme skattesystemet, USAs konkurranseevne og landets finansielle helse i årene som kommer. Myndighetene må veie administrasjon, effektivitet, rettferdighet og bærekraft når de vurderer nye skatter i et felt i rask utvikling.