30. juli 2026
Ja, AI‑en din bør ha et navn – men for Guds skyld, hold det unna loggfilene mine
Av Fred J. Ødegård
Debattartikkel: Risikerer vi å tape arkitekturkrigen hvis vi gir dåpsattest til alt som kan krype og gå av kode?
Jeg skal være den første til å innrømme det: – det å gi teknologi menneskelige trekk – er et genialt virkemiddel.
Som teknologioptimist og AI‑entusiast brenner jeg for å gjøre teknologi tilgjengelig og engasjerende. En bot som heter «Aida» føles unektelig mer inviterende enn en terminal som blinker input_request.
Da jeg ledet innføringen av vår egen Copilot‑implementering i Regnskap Norge, brukte vi nettopp denne strategien. Vi ga den navnet Bob‑Kåre Copilot, et vennlig robotansikt – og en liten historie om at Bob‑Kåre bor inne i huset vårt, mens fetteren Chat‑G‑Petter holder til utenfor.
👉 Resultatet? Det funker over all forventning. Kollegaer sier: «Jeg spurte Bob‑Kåre, og han fikset det.»
Vi vant adopsjonskampen med et fornavn.
Å lede mennesker ≠ å orkestrere agenter
Jo dypere jeg dykker ned i AI‑verdenen, desto oftere stiller jeg meg selv spørsmålet: Hvor mange “personer” har vi egentlig plass til i en profesjonell organisasjon før det blir rot?
Her blander vi ofte to ulike disipliner:
Å lede mennesker handler om motivasjon, tillit, kultur og empati.
Å styre AI‑agenter handler om noe helt annet: 👉 orkestrering, logisk flyt, presise instrukser (prompts), feilhåndtering og ressursallokering.
En AI‑agent trenger ikke en pep‑talk på mandag. Den trenger et vanntett rammeverk.
Spørsmålet blir da: Står navnene i veien for nødvendig teknisk kontroll?
Fra maskot til ledergruppe
Antropomorfismen stopper ikke ved kallenavn.
Jeg hørte nylig om en toppleder som stolt fortalte at de har 12 navngitte AI‑agenter “med i ledergruppen”.
Som entusiast: modig og spennende. Som teknolog: 🚨 litt urolig.
Når vi gir agentene menneskenavn, tillegger vi dem også – kanskje ubevisst – menneskelige egenskaper som dømmekraft og intensjon.
Men en AI har ikke “dårlige dager”. Den har bare input, logikk og sannsynlighetsberegning.
Navnekaos kl. 03:15
Så er det den praktiske siden.
Du lykkes. AI‑satsingen skalerer. Plutselig har du 78 agenter i sving.
Én overvåker Brønnøysundregistrene. Hun heter kanskje Olga.
Så, midt på natta: ⚠️ ALERT: Olga har sluttet å svare
Hvem var Olga igjen? Fakturaflyt? CRM‑sync? Slack‑menyen?
Vi kaller Excel‑arkene våre Budsjett_2026 – ikke Per og Pål. Hvorfor gjør vi det annerledes med AI?
En mulig vei videre?
Kanskje løsningen er lagdeling:
🔹 Hovedassistenter og “seniorkonsulenter” De vi faktisk sparrer med – Bob‑Kåre, Analytiker‑Arne, Jurist‑Jorunn. Her gir navn verdi. Her finnes en form for pseudo‑ledelse.
🔹 Arbeidsmaurene De 70 agentene som flytter data, vasker lister og kjører i bakgrunnen. Trenger de navn – eller holder det med SYNC_BRREG_CRM?
Arkitektur eller barnehage?
Jeg vil at folk skal elske å jobbe med AI. Men maskiner krever orkestrering, ikke omsorg.
👉 Er det mulig å:
beholde magien i brukergrensesnittet
og samtidig være nådeløst strukturert i maskinrommet?
Eller bygger vi sakte, men sikkert, en helt ny form for ?
Jeg kaster ballen videre før tacoen og fredagspilsen 🌮🍺 Hvordan navngir dere AI‑agentene deres? Går dere for frie, menneskelige navn à la Bob‑Kåre – eller følger dere en fast og systematisk navnelogikk som viser område, formål og ansvar?
PS: Takk til Bob‑Kåre for språkvask og LinkedIn‑tilpasning, og Nanna Banana for bilderedigering. 😉