Regulering4. oktober 2026

Norske advokatfirmaer må håndtere AI-risikoen i rettssalen

Av AIWatch

reklubbe for dommer på treblokk i forgrunnen, med en åpen bok i bakgrunnen mot en blå bakgrunn.
Kategoribilde Foto: Sasun Bughdaryan, Unsplash

Kunstig intelligens (KI) endrer rettsvesenet globalt, men mange norske advokatfirmaer mangler fortsatt klare retningslinjer for bruk. Dette skaper risiko for feil, brudd på taushetsplikt og en skjev maktbalanse i rettssaker.

Den juridiske verden tar i bruk KI i et høyt tempo, fra saksbehandling til rettsforskning. Allerede bruker 69 prosent av advokater , som for eksempel ChatGPT, i sitt arbeid, ifølge en fersk undersøkelse. Likevel mangler de fleste firmaer formelle retningslinjer, opplæring og styringsrammeverk for å håndtere risikoen ved dette. Det kan skape praktiske utfordringer for norske advokater, ikke minst i et marked preget av strenge etiske krav og advokatlovgivning. Faren for feil er konkret: KI-modeller kan «» – altså finne på saksreferanser eller fakta som ikke eksisterer. Ett eksempel er fra USA, hvor advokater ble bøtelagt 5000 dollar for å levere et saksdokument med oppdiktede presedenser. Dette viser at advokatenes , altså ansvaret for å kontrollere innholdet, er viktigere enn noensinne, selv med AI-verktøy som genererer tekst. Den raske adopsjonen har også skapt debatt om lik tilgang til ressurser, da store selskaper kan investere i avanserte KI-verktøy, mens mindre aktører sliter med å henge med. Dette kan forsterke eksisterende ulikheter i rettssystemet. Samtidig etterlyses tydeligere regelverk som går utover dagens «teknologinøytrale» retningslinjer, som ikke er detaljerte nok for KI-spesifikke problemstillinger som personvern, åpenhet og feilansvar. Selv domstoler eksperimenterer nå med KI-verktøy for blant annet å oppsummere saksdokumenter, noe som tidligere tok en juristfullmektig 30 til 60 minutter per sak. Dette kan effektivisere arbeidshverdagen, men stiller også krav til gjennomsiktighet og prosessuelle garantier. Den amerikanske advokatforeningen (ABA) understreker at grunnleggende regler om kompetanse, taushetsplikt og kommunikasjon også gjelder for bruk av KI. Dette betyr at advokater har et ansvar for å forstå både fordeler og risiko ved teknologien de bruker. Når data deles med tredjeparts KI-plattformer, oppstår nye utfordringer knyttet til klienthemmeligheter, da enkelte verktøy kan lagre og trene på innsendte data om ikke annet er avtalt.

Kilder til denne saken: wp.nyu.edu ↗

AI: Research, språk og faktasjekk.

Relatert

Annonse

Reklame for nyhetsbrev og podkast fra AIWatch.no