Næringsliv9. august 2026
Produktivitetsveksten i Norge uteblir, til tross for økt KI-bruk
Av redaksjonen
Selv om flere norske foretak tar i bruk kunstig intelligens, reflekteres ikke dette i produktivitetsveksten. Stagnasjon er en større trussel enn arbeidsledighet, og understreker behovet for omstilling.
Selv om tre av ti norske foretak med minst ti ansatte brukte KI i 2025, en dobling fra 2023, økte arbeidsproduktiviteten i fastlandsøkonomien kun med 1,3 prosent i fjor. Dette står i kontrast til en vekst på rundt tre prosent tidlig på 2000-tallet, ifølge SSB. Den varslede KI-revolusjonen viser seg altså ikke i ennå, og den lave er en større bekymring enn jobbtap.
En ny KI-indeks viser at sysselsettingen blant unge i yrker som IT og regnskap har falt det siste året. Men historisk sett skaper ny teknologi flere jobber enn den fjerner. Spørsmålet er om norsk økonomi er rustet til å hente ut gevinstene. Til tross for god digital forvaltning og høy utdannelse, investerer norsk næringsliv mindre i forskning og utvikling enn Sverige og Finland.
Produktivitetsveksten er sterkest i konkurranseutsatte sektorer som varehandel og IKT, men svakest i som bygg, helse og offentlig forvaltning. Det er paradoksalt nok i disse skjermede sektorene, spesielt helse og omsorg, at KI har et stort potensial for å effektivisere saksbehandling og dokumentasjon. Utfordringen ligger i å omstille arbeidsprosessene, ikke bare anskaffe teknologien.
