Produktivitetsveksten i Norge uteblir, til tross for økt KI-bruk

Selv om tre av ti norske foretak med minst ti ansatte brukte KI i 2025, en dobling fra 2023, økte arbeidsproduktiviteten i fastlandsøkonomien kun med 1,3 prosent i fjor. Dette står i kontrast til en vekst på rundt tre prosent tidlig på 2000-tallet, ifølge SSB. Den varslede KI-revolusjonen viser seg altså ikke i makrotallene ennå, og den lave produktivitetsveksten er en større bekymring enn jobbtap. Dette fremkommer av en artikkel professor Hilde Christiane Bjørnland har publisert i BI Business Review. En ny KI-indeks viser at sysselsettingen blant unge i yrker som IT og regnskap har falt det siste året. Men historisk sett skaper ny teknologi flere jobber enn den fjerner. Spørsmålet er om norsk økonomi er rustet til å hente ut gevinstene. Til tross for god digital forvaltning og høy utdannelse, investerer norsk næringsliv mindre i forskning og utvikling enn Sverige og Finland. Produktivitetsveksten er sterkest i konkurranseutsatte sektorer som varehandel og IKT, men svakest i skjermede sektorer som bygg, helse og offentlig forvaltning. Det er paradoksalt nok i disse skjermede sektorene, spesielt helse og omsorg, at KI har et stort potensial for å effektivisere saksbehandling og dokumentasjon. Utfordringen ligger i å omstille arbeidsprosessene, ikke bare anskaffe teknologien.