Metaverse uten felleseuropeiske regler truer brukernes data

Mangelen på felles retningslinjer for hvordan data og digitale eiendeler kan flytte seg mellom ulike metaverse-plattformer, gjør brukere sårbare. En ny studie sammenligner regulering i EU og India, og konkluderer med at det er et betydelig "regulatorisk vakuum" som etterlater brukere ubeskyttet ved plattformskifte. Dette påvirker spesielt overføring av avatarer, digitale gjenstander som NFT-er, og personlige data. EU har et mer utviklet rammeverk, med regler som GDPR, DSA, DMA og AI Act, som gir en grunnleggende beskyttelse for digitale plattformer. Disse regelverkene er rettighetsbaserte og krever at selskapene etterlever strenge krav. Samtidig fokuserer EUs rammeverk lite på virtuelle eiendeler og "avatarsuverenitet" – altså brukerens rett til å kontrollere sin digitale identitet og eiendeler på tvers av plattformer. India har på sin side et dynamisk digitalt miljø med et betydelig antall internettbrukere, men mangler et tilsvarende omfattende regelverk for metaverse. Den indiske Digital Personal Data Protection Act fra 2023 dekker grunnleggende databehandling, men er taus om overførbarhet av romlige data og standarder for interoperabilitet. Forskerne foreslår en hybridmodell som kombinerer EUs proaktive standarder med Indias infrastrukturelle forhold, for å trygge brukere i de voksende virtuelle økonomiene. For norske virksomheter som vurderer å ta i bruk metaverse-teknologi, betyr dette at de må være bevisste på det umodne juridiske landskapet. Fraværet av klare, harmoniserte regler kan skape uforutsigbarhet rundt personvern, eierskap og ansvar, og krever grundige juridiske vurderinger før investeringer og bruk. Det europeiske metaverse-markedet forventes å vokse fra 4,66 milliarder dollar i 2024 til over 100 milliarder dollar innen 2035, med en årlig vekst på 32,25 prosent, noe som understreker behovet for avklarte rammer.