Mange norske bedrifter kan spare AI-kostnader med rimeligere modeller

Norske virksomheter kan potensielt kutte kostnader ved å identifisere AI-oppgaver som ikke krever de kraftigste, og dyreste, modellene. En fersk veiledning peker på at mange rutineoppgaver, som håndtering av supporthenvendelser eller enkel databehandling, kan løses like godt med såkalte «åpne modeller», altså modeller der vektene er offentlig tilgjengelige. Disse modellene kan kjøres lokalt på egne servere, noe som gir full kontroll over dataene og økt personvern – altså at du ikke trenger å sende dataene dine til en tredjepart. Samtidig blir selskapet selv ansvarlig for drift og vedlikehold. Veiledningen anbefaler å starte med å analysere hvilke oppgaver som krever omfattende tenking fra AI-en, og hvilke som er mer forutsigbare. En konkret konsekvens for norske arbeidsplasser er muligheten til å flytte enkelte automatiserte prosesser, som i dag bruker dyre skytjenester, til egne systemer. Dette reduserer avhengigheten av store internasjonale leverandører og kan frigi midler til andre investeringer. Kinesiske aktører dominerer for tiden markedet for de mest kapable åpne modellene, ofte som en forretningsstrategi for å skape markedsføring og press på konkurrenter. Det er viktig å merke seg at ikke alle åpne modeller er "åpen kildekode" – altså at treningskoden og dataene også er tilgjengelige for innsyn. Et sentralt poeng er å finne en balanse mellom modellens ytelse og oppgavens kompleksitet; enklere oppgaver med klare kriterier er ideelle kandidater for de rimeligere alternativene. En grundig analyse av eksisterende AI-bruk kan avdekke hvilke oppgaver som trygt kan flyttes uten å risikere kvaliteten på sluttproduktet.