Klinisk AI må kutte friksjon for å lykkes

AI-løsninger i helsevesenet mislykkes ofte ikke på grunn av svak teknologi, men fordi de skaper for mye friksjon i hverdagen. Ifølge Retia Medicals administrerende direktør Marc Zemel, bør ledere derfor evaluere AI ut fra hvor enkelt teknologien gjør det for klinikere å gjenkjenne viktig informasjon og handle raskt, snarere enn hvor "intelligent" den er. En viktig grunn er at intensivavdelinger allerede flommer over av fysiologiske data – problemet er ikke mangel på informasjon, men å skille relevant fra irrelevant. Bruce Brandes, en veteran innen helseteknologi, påpeker at varsler som kommer for sent, eller for tidlig, er klinisk ubrukelige. Han sammenligner en ICU med et cockpit, hvor instrumentene må fremheve det mest kritiske for å unngå en «data shortage». For norske arbeidsplasser betyr dette at innkjøp av AI-systemer må fokusere på hvordan de integreres i eksisterende arbeidsflyter, ikke bare de tekniske spesifikasjonene. Teknologi som krever flere skjermer eller forstyrrer etablerte rutiner, vil øke arbeidsbelastningen for helsepersonell, som allerede står under stort press. Ledere bør spørre om AI-en reduserer kognitiv belastning og bevarer det profesjonelle skjønnet, samt om den er klinisk og økonomisk forsvarlig. Historien viser at milliarder er brukt på helseteknologi som har gjort livet vanskeligere, ikke lettere. Fremtidens kliniske verktøy må tilpasse seg arbeidsflyten og være nesten usynlig i bruk, slik at helsepersonell kan fokusere mer på pasienten og mindre på navigering av systemer. Usability, altså brukervennlighet, blir dermed et strategisk mål, ikke en ettertanke.