Kina satser 47,5 milliarder dollar for AI-autonomi

Kina sentraliserer kunstig intelligens (AI) i sin siste femårsplan (2026–2030), med et ambisiøst mål om teknologisk selvstendighet og globalt lederskap. Landet satser milliarder på å redusere sin avhengighet av utenlandsk teknologi, spesielt etter eksportkontroller fra USA. En ny fase av landets statlige fond for integrerte kretser er satt til å injisere 47,5 milliarder dollar fra 2024 for å styrke utviklingen av halvledere — altså selve AI-brikkene. Dette er en betydelig økning fra tidligere faser og viser Kinas vilje til å bygge en komplett «AI stack» (hele AI-teknologistabelen) fra bunnen av. For norske virksomheter betyr det at konkurransen om AI-relaterte produkter og tjenester kan intensiveres, og at det kan oppstå nye standarder og plattformer å forholde seg til. Samtidig ønsker Kina å spre sine AI-modeller internasjonalt og lede an i global AI-styring, noe president Xi Jinping fremhevet på World AI Conference i Shanghai i 2026. De åpner blant annet opp vektene til sine ledende AI-modeller, noe som gjør dem tilgjengelige på plattformer som Hugging Face og GitHub. Dette kan potensielt skape en ny avhengighet for europeiske selskaper som ønsker å ta i bruk avanserte AI-løsninger, da disse modellene blir stadig mer sentrale. Kinas strategi kombinerer direkte statlig støtte der importavhengigheten er størst, som for halvledere, med et beskyttet hjemmemarked som gir nasjonale aktører en fordel. Et eksempel er subsidiene på opptil 500 millioner RMB årlig i Shenzhen for utvikling av språkmodeller. Målet er å sikre at Kina kan opprettholde økonomisk vekst og styrke sin militære kapasitet gjennom AI, ettersom AI nå også sees på som en «ny kvalitativ produktiv kraft» (新质生产力) som skal drive produktivitet i servicebransjer som helse og utdanning.