Kina dobler AI-investeringer til 139 milliarder dollar i år – sliter med lønnsomhet

Kinas investeringer i AI-infrastruktur forventes å doble seg til svimlende 932 milliarder yuan (rundt 139 milliarder dollar) i år. Dette er en aggressiv satsning, men fortsatt betydelig lavere enn USAs anslåtte investeringer på 800 milliarder dollar i datasentre for samme periode. Til tross for den voldsomme veksten sliter kinesiske AI-selskaper med å gjøre investeringene lønnsomme. De store teknologigigantene, ofte kalt hyperscalere, opplever nå negativ fri kontantstrøm. Analysen avdekker at deres inntekter fra AI-relatert virksomhet langt fra dekker utgiftene til den massive utbyggingen, selv om de kan krysspubsidiere fra andre forretningsområder som e-handel og annonsering. Dette har også rammet amerikanske giganter som Microsoft og Amazon, hvis frie kontantstrøm falt fra 191 milliarder dollar i fjor til 14 milliarder dollar første halvår i år. Finansieringsstrukturen i Kina skiller seg fra USA; mens amerikanske selskaper i stor grad tyr til obligasjonsmarkedet for å dekke gapet, er kinesiske aktører mer avhengige av aksjeemisjoner og banklån. For eksempel har Alibaba annonsert en aksjeplassering på 80 milliarder HKD for å finansiere AI-satsingen. Denne avhengigheten kan gjøre den videre utbyggingen sårbar for svingninger i aksjemarkedet. Mangelen på chips og ustabil tilgang til avansert datakraft har også vært en bremsekloss, selv om innenlandsk chipproduksjon og tilgang på Nvidias H200-chips nå bedrer situasjonen noe. For norske selskaper kan dette bety økt konkurranse på AI-tjenester fra Asia, men også muligheter for samarbeid hvis de kinesiske gigantene søker internasjonale partnere for å avlaste presset fra hjemmemarkedet. En usikkerhetsfaktor er statens rolle; selv om Kina prioriterer investeringer i chipproduksjon, er det uklart hvor mye og hvor lenge statlige midler vil støtte de mer grensesprengende AI-laboratoriene, som nå primært finansieres gjennom risikokapital og aksjeutstedelser.