KI-søknader fører til «sykt publiseringslandskap» i forskningen

En NMBU-professor melder om et «sykt publiseringslandskap» som forverres av KI. I Europa har antallet forskningssøknader vokst med opptil 80 prosent, en vekst som knyttes til bruken av AI, ifølge Forskingsrådet, selv om man ikke ser samme vekst i Norge. Professoren i bioteknologi, Gustav Vaaje-Kolstad, understreker at språket i søknadene blir stadig likere, noe som gjør det vanskeligere å skille gode fra dårlige prosjekter. Han mener forskningsrådene må prioritere den faktiske ideen og forskernes gjennomføringsevne, ikke bare den språklige poleringen fra en språkmodell. Vaaje-Kolstad bruker selv språkmodeller daglig som sparringpartner og til å luke ut skrivefeil, men advarer mot å la KI generere selve innholdet. For å utnytte AI må forskeren allerede være ekspert innen sitt fagfelt for å identifisere «rariteter» og sikre originalitet. Han peker på at en språkmodell ikke kan erstatte erfaring og laboratoriumsarbeid, og at den ikke kan komme opp med en «grensesprengende og innovativ idé» i utgangspunktet. For norske arbeidsplasser, og særlig de som skriver søknader eller rapporter, betyr dette at verktøyene kan være nyttige for kvalitetssikring, men kritisk tenkning og fagkompetanse forblir avgjørende. Forskningsrådet ser allerede på alternative måter å evaluere søknader på, da den økende bruken av AI skaper utfordringer for dagens systemer.