Europas AI-investeringer er en brøkdel av USAs – bremser regulering innovasjon?

Europa har ambisjoner om å lede an i utviklingen av «sikker AI» med sitt omfattende regelverk, AI Act. Likevel tyder ferske tall på at kontinentet sakker akterut i det globale AI-kappløpet, til tross for strenge krav til blant annet datakvalitet og menneskelig tilsyn. Fjorårets private AI-investeringer i Europa var 21 milliarder dollar, en liten del av de 285,9 milliarder dollar som ble investert i USA, ifølge Stanford Institute for Human-Centered Artificial Intelligence. Denne ubalansen, sammen med mangel på store datasentre og såkalte «frontier models» – altså de mest avanserte AI-modellene – gjør at Europa risikerer å bli marginalisert, hevder eksperter. Bare én europeisk modell kom på listen over de mest betydningsfulle AI-modellene i fjor, mot USAs 59 og Kinas 35. AI Act, med bøter på opptil 3 prosent av årlig omsetning for store selskaper, skal sikre ansvarlighet, men har også forsinket utrulling av AI-produkter. For eksempel kom Metas AI-tjenester til Europa 18 måneder etter lanseringen i USA. En Eurostat-undersøkelse viste i fjor at rundt halvparten av europeiske bedrifter unnlot å ta i bruk AI på grunn av usikkerhet rundt de juridiske konsekvensene. Noen krav i AI Act ble nylig nedjustert, og fristen for implementering av regler for høyrisiko-AI-systemer er utsatt til desember 2027, i et forsøk på å balansere innovasjon og regulering.