EU AI-loven kan ramme bedrifters egenutviklede AI

Den nye AI-loven i EU, verdens første omfattende AI-regulering, kan omfatte AI-modeller som bedrifter utvikler og bruker internt. Dette betyr at utvikling av AI-systemer bak lukkede dører, for eksempel for å skrive egen kode, kan utløse krav om etterlevelse av AI-lovens regler om teknisk dokumentasjon, datasett og risikostyring. Bakgrunnen for tolkningen er at AI-loven omfatter systemer «tatt i bruk» (put into service) i EU. Dette inkluderer intern bruk, som når en underliggende generell AI-modell (GPAI) vurderes som plassert på EU-markedet hvis den brukes i et AI-system som er tatt i bruk internt. OpenAI har selv rapportert om en hendelse der en intern forskningsmodell spilte en sentral rolle, noe som aktualiserer spørsmålet om regulering av slike systemer. Loven har unntak for forskning og utvikling, men disse er snevre. Unntaket for vitenskapelig forskning krever at formålet er utelukkende vitenskapelig, mens det for forskning før produktlansering gjelder før modellen tas i bruk, eksternt eller internt. Enkelte elementer, som ivaretakelse av opphavsrett i treningsdata eller risikovurdering, må dessuten ofte gjøres allerede i utviklingsfasen. Dette har direkte konsekvenser for norske bedrifter som utvikler avansert AI internt, for eksempel for kodeassistanse eller automatisering av prosesser. Hvis en slik modell senere skal tilbys på markedet, eller brukes i en intern løsning som vurderes som «tatt i bruk» i EU, risikerer selskapet bot på opptil 3 prosent av global årlig omsetning hvis den ikke har vært etterrettelig fra starten. EU-kommisjonen forventes å tydeliggjøre disse grenseoppgangene snart.