EU AI-forordningen: Millionbøter truer bedrifter som utsetter forsinkelser

Den nye EU AI-forordningen (Regulation (EU) 2024/1689), som trådte i kraft 1. august, er det første helhetlige lovverket for regulering av kunstig intelligens. Loven gjelder for alle virksomheter som benytter AI-systemer i EU, uavhengig av hvor selskapet har sitt hovedkontor. Bedrifter som venter med etterlevelse, risikerer bøter på opptil 35 millioner euro eller 7 prosent av global årsomsetning. Forordningen deler AI-systemer inn i fire risikonivåer: uakseptabel, høy, begrenset og minimal risiko. Krav og tidsfrister varierer betydelig mellom nivåene. Allerede nå er forbudte AI-praksiser og regler for AI-kompetanse gjeldende, det samme gjelder for generelle AI-modeller (GPAI). Virksomheter som bruker AI-agenter til å behandle kundedata fra EU, fatte beslutninger som påvirker EU-borgere, eller koble seg til forretningsprogramvare brukt av EU-team, må forholde seg til loven. Dette omfatter også ikke-EU-baserte selskaper dersom deres AI-utdata brukes innenfor EU. Høyrisikosystemer, som AI brukt i jobbsøkerprosesser, lånegodkjenning og kritisk infrastruktur, står overfor strenge krav til konformitetsvurderinger, teknisk dokumentasjon og menneskelig overvåking. De fleste regler for disse trer i kraft i desember 2027 og august 2028. Virksomheter bør nå klassifisere sine AI-systemer, bygge en detaljert oversikt over disse, og implementere robuste systemer for loggføring og kontroll av personopplysninger. Dette er avgjørende for å demonstrere etterlevelse når regelverket fullt ut håndheves.