AI-topper ber om unntak fra konkurranseloven: Vil bremse utviklingen for sikkerhet

De største AI-selskapene, som OpenAI, Anthropic og Google DeepMind, ber om en særbehandling der de kan samordne arbeidet sitt uten å bryte konkurranseloven – altså en mulighet til å inngå avtaler som ellers ville vært ulovlige. Dette begrunnes med behovet for å bremse utviklingen og øke sikkerheten, da noen forskere og toppledere advarer om potensielle risikoer ved ukontrollert AI-vekst. Jonathan Kanter, USAs tidligere antitrust-sjef, avviser dette bestemt. Kanter, som nå er professor i juss og teknologi, påpeker at selskaper har ansvar for å bygge sikre produkter uavhengig av konkurransen. Han sammenligner situasjonen med bilprodusenter: Om en bil eksploderer, er det bilprodusentens ansvar å fikse problemet med eget produkt, ikke å avtale med konkurrenter om å bremse innovasjon. Dette understreker poenget om at produktansvar allerede eksisterer. Antitrust-eksperten ser to mulige tolkninger av ønsket om unntak: Enten frykter selskapene genuint den raske utviklingen, eller så er det et kynisk forsøk på å bremse kostnadene og konkurransen i forkant av potensielle børsnoteringer. Dette siste omtales som «regulatory capture» – et forsøk på å la reguleringer tjene egne, kommersielle interesser fremfor samfunnets. For en norsk teknologibedrift betyr dette at debatten kan forme fremtidige globale standarder for AI-utvikling, og påvirke tilgangen til – eller begrensningene på – avanserte AI-modeller. Kanter anerkjenner at visse former for samarbeid om sikkerhet, som deling av trusselinformasjon, er legitime og allerede tillatt under eksisterende lover. Men å avtale å senke tempoet i utviklingen for å redusere konkurransen, faller utenfor dette. Han mener det er politikernes ansvar å sette tydelige rammer for AI-utvikling, mens selskapene må sikre at deres egne produkter er trygge og robuste.