AI tar ikke jobber – men endrer kravene til 74 prosent av arbeidsgivere

Spådommene om masseslapte AI-jobber har ikke slått til. Økonomer ved Stanford Institute for Economic Policy Research viser at arbeidsledigheten for de mest AI-eksponerte yrkesgruppene har økt mindre (0,77 prosentpoeng) enn for de minst eksponerte (0,85 prosentpoeng) siden ChatGPT ble lansert i 2022. AI forrykker ikke antallet jobber, men endrer arbeidets natur. Arbeidsgivere konsoliderer roller, automatiserer oppgaver som tidligere krevde nyansettelser, og hever terskelen for kvalifiserte kandidater. Over 74 prosent av arbeidsgivere ser AI-ferdigheter som en klar fordel eller et krav, ifølge en fersk undersøkelse fra ZipRecruiter. Halvparten forventer at kandidater er praktiske AI-brukere fra dag én. Denne turbulensen i arbeidsmarkedet, der AI både ødelegger og skaper jobber, fører til at kompetansematching blir viktigere enn jobbmangel, ifølge Nicole Bachaud, arbeidsøkonom ved ZipRecruiter. Robert Seamans fra NYU Stern, som har utviklet metoder for å måle AI-eksponering, fremhever at den største effekten er endring av eksisterende jobber – ikke full utskifting eller massiv jobbskaping. På sikt kan AI likevel gjøre flere arbeidstakere «disposable», advarer Paul Osterman, professor emeritus ved MIT. Flere bedrifter vil trolig benytte seg av frilansere og kontraktører, noe som kan fjerne karrierestiger og øke usikkerheten for mange. Fagforeninger tar nå AI-bruk inn i tariffavtaler, da dette endrer både innholdet i jobbene og arbeidskvaliteten. De fulle effektene på økonomien er fremdeles år unna, ifølge Stanford-professor Nicholas Bloom. Politiske faktorer og utfordringer med å endre eksisterende systemer kan bremse adopsjonen ytterligere.