AI-modeller presser prisene – verdien flytter seg til verktøyene

Tiden der den «beste» AI-modellen automatisk vant markedet, er forbi for de fleste. En ny analyse viser at selv om de rå modellene blir stadig bedre, kommer den virkelige forbedringen for brukere fra systemene, eller «harneset», som omkranser dem – altså integrasjonene og verktøyene som får modellene til å fungere i praksis. Denne utviklingen endrer hva norske bedrifter bør fokusere på. Modeller som GPT-4o og Claude Opus har nådd et "godt nok"-nivå for de fleste kunnskapsarbeidsplasser. Forbedring i kvalitet og kostnadseffektivitet skapes ikke lenger primært av enda mer avanserte råmodeller, men av hvordan modellene settes sammen med bedriftens egne data og prosesser. Dette kan bety at en investering i intern kompetanse på AI-systemdesign er viktigere enn å jage den nyeste, dyreste toppmodellen. En priskrig på modell-nivå, med aktører som OpenAI og Anthropic som senker prisene, presser marginene kraftig. Samtidig tar «open-weight»-modeller, de som er fritt tilgjengelige, en stadig større del av trafikken. For eksempel håndterte open-weight-modeller 56 % av alle tokens rutet gjennom Vercels AI Gateway i august, opp fra 7 % i desember året før. Dette betyr lavere kostnader for bedrifter, men krever også at de vet hvordan de skal utnytte disse modellene optimalt. Det viktigste fagfokuset blir nå det som kalles "harneset": instruksjoner, verktøy, minnefunksjon og datasystemer som leverer kontekst til modellen. Microsofts toppsjef Satya Nadella har pekt på at «harneset» blir viktigere enn den individuelle modellen, og at modeller blir «erstattelige» – altså enklere å bytte ut. Dette skaper et skifte der selskaper som eier data og systemer som leverer data til AI-modeller, vil sitte på den største verdien, ikke nødvendigvis de som utvikler selve modellene.