AI hemmer tankeevnen som hurtigmat hemmer kroppen

Mange ser på hjernen som en biologisk datamaskin, en tankegang som har vært drivkraften bak utviklingen av kunstig intelligens. Denne «input-prosess-output»-modellen, der hjernefunksjon sammenlignes med en algoritme, er imidlertid misvisende ifølge nevroviter Paul Cisek ved Universitetet i Montreal. Cisek foreslår heller at hjernen fungerer som et «tilbakekoblingssystem» som aktivt justerer inntrykk basert på tilgjengelige handlingsmuligheter, heller enn å utføre komplekse beregninger. Dette perspektivet, som unngår å skille mental prosess fra fysisk bevegelse, bygger på evolusjonær historie hvor nye adferder oppstår som svar på miljømessige endringer. For eksempel har utviklingen av hippocampus, et område i hjernen, vært knyttet til evnen til å utforske og navigere, ikke bare passiv databehandling. Big Tech-selskaper som OpenAI og Anthropic fremmer AI-verktøy i skolen, hvor ChatGPT ifølge OpenAI VPs utsagn fra juli 2025 var verdens største læringsplattform. Ved å automatisere kognitive oppgaver, risikerer disse verktøyene å frata elever den anstrengende tenkningen som er nødvendig for å bygge varig kunnskap. Denne «kognitive automasjonen» kan dermed bidra til å svekke menneskers kapasitet til å utvikle den kunnskapen de trenger for å navigere verden. For norske virksomheter betyr dette at en ukritisk omfavnelse av AI for effektivitetens skyld kan få uante konsekvenser for medarbeidernes kompetanseutvikling og evne til kritisk tenkning. Det understreker behovet for en mer nyansert tilnærming til AI-implementering, spesielt i opplæring og komplekse beslutningsprosesser.