AI-chatroboter lindrer angst og depresjon på kort sikt

Nye studier peker på at pasientrettede AI-chatboter kan bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon. En metaanalyse av 18 randomiserte kontrollerte studier (RCT) med 3477 deltakere fant forbedringer i symptomer på depresjon (g=-0.26) og angst (g=-0.19) etter åtte uker med slik behandling, noe som gir et konkret effektmål for fagpersoner. AI-chatbotene, som er basert på store språkmodeller (LLM), har vist seg å være spesielt populære blant unge voksne. En undersøkelse blant 5,4 millioner amerikanske ungdommer viste at 13,1 prosent brukte generativ AI for psykisk helseråd, med 22,2 prosent blant dem over 18 år. Majoriteten (92,7 prosent) opplevde rådene som nyttige, hovedsakelig på grunn av umiddelbar tilgjengelighet og opplevd personvern, noe som illustrerer en praktisk konsekvens for en norsk arbeidsplass som vurderer digitale velferdstilbud. Forskningen understreker at til tross for positive kortsiktige resultater, er langtidseffekten av AI-chatboter mindre tydelig. Studiene har typisk sammenlignet chatbotene med ventelister eller informasjonstjenester, snarere enn direkte med behandling utført av erfarne klinikere. Det reises også spørsmål rundt algoritmisk skjevhet og demografiske forskjeller i hvordan modellene presterer, ettersom AI-modeller kan vise rasemessige og kjønnsmessige skjevheter i helserelaterte svar. Sponsing fra selskaper og bruken av proprietære plattformer i flere av studiene skaper også bekymringer for rapporteringsskjevhet og interessekonflikter. Dette understreker behovet for videre forskning og strengere evaluering før bred implementering av generativ AI i psykisk helsevern.